Fikk drømmejobben

Fikk drømmejobben

Dagen da klarinettist Christian Stene besto sin prøvetid i Harmonien kunne han endelig la det synke inn hvor heldig han var som hadde fått drømmejobben. 

Tekst: Henning Målsnes
Foto: Magnus Skrede

Soloklarinettist Christian Stene kommer fra Bergen. Han bor i Fjellsiden og har vært ansatt i orkesteret siden 2010.

Hva er din beste konsertopplevelse?

Det er mange høydepunkt, men en opplevelse som fortsatt sitter sterkt er en konsert under Harmoniens europaturné for noen år tilbake. I Amsterdams Concertgebouw skulle vi spille Rakhmaninovs 2. symfoni som har en av de største klarinettsoloene på repertoaret. Jeg begynte å studere musikk i Amsterdam og hadde hørt hundrevis av konserter i salen med verdens beste orkestre, ikke minst Concertgebouworkestret hvor min gamle lærer spilte. Å være tilbake etter så mange år, og selv sitte på scenen, var veldig sterkt og givende.

Hvor finner du/hvem er din største inspirasjonskilde?

Som oftest er det fra mine dyktige kolleger i orkesteret eller en fantastisk solist eller dirigent. Jeg har også vært privilegert og hatt fantastiske lærere opp gjennom årene som alle har bidratt til å inspirere og vise vei. Fra George Pieterson sitt musikalske uttrykk, Lee Morgan sin klang, François Benda sin virtuositet til Yehuda Gilad sin nytenkende pedagogikk.
Øyeblikket jeg husker spesielt godt? Dagen jeg besto min prøvetid i Harmonien. Jeg kunne endelig la det synke inn hvor heldig jeg var som hadde fått min drømmejobb.

Hvorfor ble du musiker?

Det begynte helt tilfeldig. Min beste kamerat skulle begynne i korps. Han valgte klarinett fordi hans fetter hadde et instrument liggende. Jeg ville gjøre akkurat som ham og da ble det klarinett. Jeg kom inn i et fantastisk korpsmiljø på Skjold som bidro sterkt til min musikalske utvikling. I gymnastiden vurderte jeg å studere jus, men fant ut at dette kunne jeg ta opp igjen senere. Det var musikken som tiltrakk. Planen var å studere musikk i to år for å gi det en sjanse. Resten er historie. Selv om det har vært motbakker, angrer jeg ikke på at jeg fulgte magefølelsen og nå får jobbe med musikk på heltid. 

Kan du fortelle om veien til Harmonien?

Jeg hørte Harmonien mye da jeg var ung. Det bidro til at jeg ville studere musikk på heltid. Jeg dro ut i verden for å studere, og etter noen år fikk jeg være solist på De Unges Konsert som var mitt første solistoppdrag med et profesjonelt orkester. Det var stort.

Rett etter min debutkonsert i København fikk jeg jobb som soloklarinettist i Den Norske Operas Orkester og var med på den spennende overgangen til det nye operahuset. Noen år etter ville jeg videreutdanne meg hos den verdensberømte pedagogen Yehuda Gilad og studerte et år i Los Angeles. Jeg visste at Harmonien søkte etter soloklarinettist så jeg brukte hele året i L.A. til å øve og forberede meg. Jeg klarte å komme gjennom nåløyet, fikk jobben og kunne etter over ti år på farten flytte hjem igjen til Bergen.

Har du en favorittkomponist?

Uten tvil Mahler. Hans musikk er så fargerik og full av dimensjoner fra både naturen og menneskeheten. Han skriver til tider ekstreme effekter som er en stor utfordring å spille. Å være midt i orkesteret under en av hans symfonier er som regel et av sesongens høydepunkt.

Hva er det beste med jobben din?

Å få gjøre det jeg liker og er best på sammen med så mange begavede kolleger. I tillegg gir det veldig mye at vi har et så stort og begeistret publikum her i Bergen.
Hvor mye øver du?

Jeg har en fast rutine der jeg gjør grunn-leggende øvelser en times tid hver morgen før orkesterprøven. Om ettermiddagen/kvelden blir det som oftest en økt til for å finpusse på ukens program og forberede kommende uker. En stor del av tiden går også med til forberedelser ved å høre gjennom forskjellige tolkninger av stykkene i tillegg til å lese om komposisjonen, solisten og dirigenten jeg skal jobbe med.

Hva er dine råd til unge musikere?

Følg drømmene. Er det noe man vil, kan man klare det utroligste. Delta på så mange mesterklasser, orkesterkurs og konkurranser som mulig for å få erfaring fra forskjellige miljøer og finne retningen man vil gå. En av de beste sidene ved å være musiker er at man får reist mye og spilt sammen med mennesker fra forskjellige kulturer og som har en annen bakgrunn enn sin egen. Det er et veldig givende yrke, men man må satse alt om man vil nå langt.

Teksten er hentet fra konsertprogrammet for uke 6/2015.