Landet på fiolin

Tekst: Henning Målsnes
Foto: Oddleiv Apneseth

Førstefiolinist Ellisiv Sollesnes kommer fra Bergen. Hun har vært ansatt i orkesteret siden 1987 og bor på Kråkenes. Ellisiv sitter helt til venstre i bildet.

Hva er din beste konsertopplevelse?
Jeg har hatt flere store konsertopplevelser. En av dem var da vi spilte Peter Tsjaikovskijs femte symfoni i København med daværende sjefdirigent Dmitri Kitajenko. Generalprøven var slett ikke bra, men selve konserten ble en av dem jeg fremdeles tenker tilbake på med glede. Ellers har jeg hatt store opplevelser av å spille i alle de flotte salene rundt omkring i verden på orkesterets turneer. I den senere tid var konserten vi hadde i Operaen i Oslo i 2011 med Rakhmaninovs andre symfoni uforglemmelig.

Hvor finner du/ hvem er din største inspirasjonskilde?
Mine største inspirasjonskilder finner jeg nok på jobb i Grieghallen. Jeg blir inspirert av dirigenter og solister som vi har - og ikke minst av alle mine kolleger. Det er veldig givende å få være med på den utviklingen orkesteret er inne i nå.

Øyeblikket jeg husker spesielt godt?
Før Grieghallen ble bygget hadde både orkesteret og Festspillene alle sine konserter i Konsertpaleet. Jeg var en stor tilhenger av den amerikanske fiiolinisten Ruggiero Ricci, så det var en opplevelse å få høre han spille med orkesteret den gang i Konsertpaleet. Det gjorde et uutslettelig inntrykk på meg.

Hvorfor ble du musiker?
Jeg hadde søsken som spilte både fiolin og piano. Min mor var også en flink pianist. Jeg prøvde meg på forskjellige instrumenter før jeg landet på fiolin. Jeg var så heldig at jeg fikk gode spillelærere helt fra starten av, og fikk etter hvert også gode venner gjennom musikken. Jeg var i slutten av tenårene da jeg bestemte meg for å satse for fullt på musikken.

Kan du fortelle om veien til orkesteret?
Da jeg gikk siste året på videregående fikk jeg kontakt med Leif Jørgensen via Ungdomssymfonikerne. Jeg pendlet mellom Bergen og Oslo for å få undervisning av ham. Jeg begynte deretter på Østlandets Musikkonservatorium i Oslo og hadde fire år der med en fantastisk pedagog. Deretter hadde jeg ett års vikariat i Oslo-Filharmonien og senere ett år på musikkakademiet i Basel, Sveits.

Har du en favorittkomponist?
Jeg har vel ikke en bestemt favorittkomponist. Av orkestermusikk er jeg svak for Anton Bruckner. Hans sjette symfoni er noe helt for seg selv. Orkesterverkene til Richard Strauss er også store favoritter.

Hva er det beste med jobben din?
Det beste med jobben er å få spille så fantastisk mye fin musikk. Jeg har flotte kolleger og alle arbeider hardt for å nå det samme målet. Det er aldri kjedelig på jobb. Hver uke får vi et nytt program, ny dirigent og ny solist. Jeg føler meg utrolig heldig og privilegert.

Hvor mye øver du?
Jeg øver hver morgen før jobb. I tillegg kommer flere kvelder i uken og alltid i helgene.

Hva er dine råd til unge musikere?
Jeg tror at det er lurt å bestemme seg tidlig. Man kan ikke bestemme seg halvveis for å bli musiker. Det krever mye øving, men det er verdt å kjempe for det om bare ønsket er sterkt nok.

Teksten er hentet fra konsertprogrammet for uke 17/2013.