Bratsj i blodet

Tekst: Henning Målsnes
Foto: Magnus Skrede

Ilze Klava kommer fra Riga i Latvia. Hun bor på Møhlenpris og har vært ansatt i orkesteret siden 1996.

Hva er din beste konsertopplevelse?

Jeg husker spesielt to konsertopplevelser. Den første fra 1990 da jeg spilte Richard Strauss’ Don Juan under ledelse av dirigentlegenden Sir Georg Solti. Den andre var tidligere denne sesongen da orkesteret spilte et annet stykke av Richard Strauss; Ein Heldenleben, dirigert av Sir Mark Elder.

Hvor finner du/hvem er din største inspirasjonskilde?

Mest fra å spille kammermusikk med store musikere. Gjennom årene har jeg vært så heldig å kunne jobbe tett sammen med velkjente og respekterte kunstnere i ulike kammermusikalske prosjekter. Jeg har også vært medlem av klaverkvintetten RIX som feirer 20års jubileum i 2013.

Øyeblikk du husker spesielt godt?

I femtenårsalderen spilte jeg både fiolin og bratsj, og ble plukket ut til å lede et fiolinensemble på 250 fiolinister fra alle musikkskolene i hele Latvia. Arenaen var selveste operaen i Riga. Jeg sto på et dirigentpodium for å lede ensemblet. Jeg var utrolig nervøs. Det er et øyeblikk jeg aldri vil glemme.

Hvorfor ble du musiker?

Jeg ble født inn i en familie bestående av profesjonelle musikere. Jeg har vært omgitt av musikk så lenge jeg kan huske, så det var helt naturlig for meg å følge i deres fotspor.

Kan du fortelle om veien til orkesteret?

Den tidligere konsertmesteren i Bergen Filharmoniske Orkester, Valdis Zarins (også fra Latvia) sa at jeg burde sende et opptak til orkesterets prøvespillkomité. De hadde en ledig vikarstilling på seks måneder. Mot slutten av den sesongen ble posisjonen ledig og jeg prøvespilte. Resten er historie.

Har du en favorittkomponist?

Jeg har ikke én spesiell favoritt, men min favorittperiode er senromantikken. Særlig Richard Strauss og Gustav Mahler.

Hva er det beste med jobben din?

Profesjonelt har jeg en fantastisk og støttende gruppe i orkesteret som jeg er både stolt og beæret over å kunne lede. Med mer enn hundre mennesker i hele organisasjonen, lærer jeg hele tiden nye diplomatiske triks. Og det kan du ikke lære på skolen. Det er uvurderlig.

Hvor mye øver du?

Jeg øver hver dag. Av og til individuell øving for et par timer. Innimellom er det et kammerensemble. Dette kommer i tillegg til de daglige orkesterprøvene.

Hva er dine råd til unge musikere?

Ikke undervurder betydningen av skalaer og etyder. Det er alltid morsomt å spille fine stykker med vakre melodier, men teknikken må være på plass.

Teksten er hentet fra konsertprogrammet for uke 6/2013.