Konstant påfyll av energi

Tekst: Henning Målsnes
Foto: Oddleiv Apneseth

Oddmund Økland spiller fagott og kontrafagott i orkesteret. Han er leder for Bergen Filharmoniske Orkesters programkomité og styremedlem i Stiftelsen Harmonien. Han spilte et par sesonger som vikar før han ble fast ansatt i 1995. Oddmund kommer fra Ålesund og bor på Askøy. På bildet står han ytterst til venstre.

Hva er din beste konsertopplevelse?
Å spille norsk og engelsk musikk for en fullsatt Royal Albert Hall i 2007 var helt sinnssykt. Vi er invitert tilbake til BBC Proms i 2015, og jeg gleder meg allerede.

Hvor finner du/hvem er din største inspirasjonskilde?
Min største inspirasjonskilde er selve symfoniorkesteret og orkesterrepertoaret. Det er derfor jeg ble musiker, og å ha fast arbeidsplass midt inne i orkesterklangen gir meg konstant påfyll av energi og inspirasjon. Å høre hvor utrolig bra strykerne våre låter for tiden er kanskje min største inspirasjonskilde gjennom lange orkesterprøver.

Øyeblikket jeg husker spesielt godt?
Min første konsert med BFO. Vi spilte Berlioz’ Symphonie Fantastique, som har fire flotte fagottstemmer. Jeg var temmelig fersk student, og fikk ordentlig kick av å spille med et så stort og godt orkester.

Hvorfor ble du musiker?
Jeg trodde i mange år at jeg skulle bli lege og ha musikken som hobby. Jeg ville bare ta ett år med fagott på konservatoriet først. I løpet av det året forandret fokuset mitt seg helt: Å jobbe som musiker i symfoniorkester ble drømmejobben min, og 20 år senere ser jeg det fortsatt slik.

Kan du fortelle om veien til orkesteret?
Jeg spilte saksofon i skolekorps i Ålesund. På gutterommet hørte jeg mest rock, men på en fest satte en eldre bror av en kamerat på en innspilling av Mahlers syvende symfoni på full guffe. Jeg ble helt slått i bakken. Dette var det tøffeste jeg noen gang hadde hørt: Mahler var vel så heftig som hard rock.

15 år gammel skiftet jeg fra saksofon til fagott, slik at jeg kunne bli med i det lokale symfoniorkesteret. Bjarte Engeset studerte på den tiden dirigering i Finland, men kom hjem til Ålesund hver onsdag og brukte Ålesund Symfoniorkester som sitt øvingsorkester. Store symfoniske verk ble satt opp, og selv om utfordringene definitivt var i største laget både for meg og de andre, ble kanskje grunnlaget for musikerkarrieren lagt i disse årene.

Jeg husker også godt at Oslofilharmoniens innspillinger av Tsjaikovskij-symfonier med Mariss Jansons kom ut på denne tiden, og jeg ble veldig inspirert av å høre på det flotte treblåserspillet på disse platene. Etter et år i Gardemusikken i Oslo fulgte jeg etter en jente til Bergen. Der ble det studier med Per Hannevold ved daværende Bergen Musikkonservatorium, og senere ett år ved Konservatoriet i Genève. Jenta dro etter hvert hjem til Ålesund, mens jeg ble i Bergen som musiker i orkesteret.

Har du en favorittkomponist?
Nei. Jeg har nok noen ganske få komponister som jeg virkelig ikke liker, men ellers finner jeg som regel alltid noe jeg liker på våre konsertprogrammer. Noen verk er morsomme å spille fordi fagottstemmene er utfordrende og eksponerte. Spiller vi for eksempel Bruckners symfonier har fagottene nesten ingen ting å gjøre, men jeg har likevel ofte fantastiske konsertopplevelser – det er et så sterkt sug i musikken, og det er deilig å sitte inne i den store stryker- og messingklangen.

Etter at vi for eksempel har hatt en periode med mindre wienerklassiske verker, føles det godt å gyve løs på en stor Mahlersymfoni. Likeledes synes jeg det er utrolig forfriskende når Mozart og Haydn står på notestativet etter en lengre periode med Sjostakovitsj og Prokofiev. Variasjon i kosten er viktig for orkestermusikere, og selvsagt også for publikum. Hvilke komponister og hva slags musikk som treffer meg varierer veldig ut fra min egen dagsform og sinnsstemning. Slik er det vel med de fleste?

Hva er det beste med jobben din?
De siste 10 årene har jeg vært så heldig å, i tillegg til jobben som musiker, være leder for orkesterets programkomité. Det er utrolig givende å få følge våre prosjekter fra den første ideen, gjennom påfølgende diskusjoner, booking av artister og planlegging, for så endelig å sitte på scenen og fremføre programmet med fagotten eller kontrafagotten. Ofte er denne veien 2-3 år lang, så hver ukes konserter representerer for meg en kulminasjon på et prosjekt jeg har jobbet med i flere år. Veldig inspirerende!

Hvor mye øver du?
Jeg øver et par timer hver dag, men mye tid går også med til å lage og justere rør-munnstykkene jeg spiller på.

Hva er dine råd til unge musikere?
Du bør ha en pasjon for orkesterrepertoaret, i tillegg til å være en topp utøver på ditt instrument. Når dagene blir lange og du blir sliten, hjelper det veldig om du kan hente krefter og inspirasjon fra selve musikken.

Teksten er hentet fra programmagasinet for november / desember 2012.